Henrik Ibsen ble førdt inn i en velstående familie i Skien 20. Mars 1828. Hans far, Knut Ibsen, var forretningsmann og moren, Marichen Altenburg entalentfull kunstner. Etter noen år gikk faren konkurs og familien flyttet til en gård noen kilometer utenfor Skien. Her likte Henrik seg best for seg selv, og satt inne på rommet sitt. Der leste han bøker og spilte dukketeater. Da han var 15 år flyttet han hjemmefra. I 1850 til Kristiania hvor gikk på Heltberg studentfabrikk. Det gikk ikke bra for han på skolen og strøk i både gresk og aritmetikk. Allerede i en ung alder begynte han å skrive skuespill. Etter å ha blitt oppdaget av Ole Bull ble han gitt en stilling i Det Norske Teater i Bergen. Her jobbet han med regi, kostymer og dekorasjoner i tillegg til å instruere egne skuespill. Metodene han brukte var kontroversielle for datidens teater. I Bergen traff Suzannah Toresen som han senere giftet seg med. Sammen flyttet de til Kristiania hvor Ibsen jobbet som instuktør på Christiania Teater. I 1858 ble dere eneste barn, Sigurd, født. Etter mange år i Norge følte Ibsen at han trengte å komme seg vekk. Derfor søkte han om et reisestipend som han fikk i 1863. Sammen reiste den lille familien gjennom Europa med kurs mot Roma. Han tilbrakte de neste 27årene i utlandet og dro kun til Norge et par ganger på besøk. Han bodde da både i Roma og Tyskland. Det var i utlandet han skrev sine mest kjente dikt. I 1866 kom Brand, i 1867 Peer Gynt og Et dukkhjem i 1879. Disse gjorde han til Skandinavias mest kjente forfatter. Da Ibsen flyttet hjem til Norge i 1891 forsatte han å skrive. Etter et slottsball i 1900 ble Ibsen syk. Dette satte en stopper for hans litteratur. 23 mai. 1906 døde han i leiligheten hans 78 år gammel.
Ibsen skrev mest realistiske og moderne verk. Han levde som forfatter under nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken.
Man kan dele inn Ibsens litterære virksomhet i 4 deler:
1. Romantisk og Nasjonalromantisk
2. Sosiale og politiske problemstillinger
3. Drama
4. Realismens menneskelige psykologi og tanker
Han begynte første del av forfatterskapet med å skrive romantisk og nasjonalromantisk. Han levde mesteparten av livet sitt på 1880-tallet hvor nasjonalfølelsen sto sterkt i landet. Det er klart at han også var påvirket av dette. Perioden blir kalt den poetiske realimse som er en mer samfunnsretter diktning innenfor nasjonalromantikken. Etter boken Brandes, går Ibsen bort fra nasjonalromantikken og over til å skrive om sosiale og politiske problemstillinger. Senere skrev han realistiske verk. Deretter skrev han drama og tok for seg det moderne samfunnets problemer og var opptatt av likestilling og kritiserte borgerskapet. Han ble opptatt av menneskets psykologi og tanker. ....Generelt sett kan man konkludere med at Ibsen gjennom hele fofatterskapet har romantiske trekk.
Ibsen benyttet Den retrospektive metoden i sine verk. Han tok opp eventer fra fortiden ved dialogen mellom personene i verkene. Med dette ungikk han kunstige metoden for å fortelle tilskuerne om fortiden. Dette gjør at fortiden kommer frem mer naturlig og overbevisende i skuespillene. Det skaper spenning, og tilskuerne får ikke vite mer enn det personene i stykker gjør.
Ibsen skrev mest realistiske og moderne verk. Han levde som forfatter under nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken.
Man kan dele inn Ibsens litterære virksomhet i 4 deler:
1. Romantisk og Nasjonalromantisk
2. Sosiale og politiske problemstillinger
3. Drama
4. Realismens menneskelige psykologi og tanker
Han begynte første del av forfatterskapet med å skrive romantisk og nasjonalromantisk. Han levde mesteparten av livet sitt på 1880-tallet hvor nasjonalfølelsen sto sterkt i landet. Det er klart at han også var påvirket av dette. Perioden blir kalt den poetiske realimse som er en mer samfunnsretter diktning innenfor nasjonalromantikken. Etter boken Brandes, går Ibsen bort fra nasjonalromantikken og over til å skrive om sosiale og politiske problemstillinger. Senere skrev han realistiske verk. Deretter skrev han drama og tok for seg det moderne samfunnets problemer og var opptatt av likestilling og kritiserte borgerskapet. Han ble opptatt av menneskets psykologi og tanker. ....Generelt sett kan man konkludere med at Ibsen gjennom hele fofatterskapet har romantiske trekk.
Ibsen benyttet Den retrospektive metoden i sine verk. Han tok opp eventer fra fortiden ved dialogen mellom personene i verkene. Med dette ungikk han kunstige metoden for å fortelle tilskuerne om fortiden. Dette gjør at fortiden kommer frem mer naturlig og overbevisende i skuespillene. Det skaper spenning, og tilskuerne får ikke vite mer enn det personene i stykker gjør.