mandag 18. mai 2009

Nyromantikken, modernismen og "det moderne prosjekt"

Som bloggens siste innlegg har vi fått en oppgave som består av å gjøre rede for de vikigste trekkene i nyromantikken og modernismen. I tillegg forklare forskjellene mellom "det moderne prosjekt" og moderismen.

Nyromantikken, som varte fra ca. 1890- 1910, var en litterær periode der forfatterne ønsket å rette seg mot individorienterte problemstillinger. De var spesielt interesserte i det skjulte ved mennesket. Man gikk bort fra Gud, og fikk heller en større tro på mennesket. Det var sjelen som var inspirasjonen. Dette gjorde også at alt ikke lenger ble forklart ut i fra arv og miljø. Forfatterene fikk en ny interesse for gamle romantiske epoker.


Modernismen er perioden som kom på slutten av 1800-tallet og som varte utover 1900-tallet. Modernistene la vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. De ønsket å være avantgarde innenfor kunst, musikk og litteratur, ved å fremheve det nye og bryte med tradisjonelle mønstre. Det var en periode preget av kunstnerisk frigjøring, eksperimentering og fremskrittstro. Flere kjennetegn på perioden er sammenbrudd ved at tradisjonelle verdier og religion mister mening. Man går bort fra jeget, virkeligheten blir flertydig.



Som nevnt, var modernismen en lengre periode i litteraturen som sluttet utover 1900-tallet. Slik er det ikke med "det moderne prosjekt". Uttrykket "det moderne prosjekt" beskriver perioden fra 1500-tallet til i dag. Det startet med at boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og kapitalismen ga et nytt verdensbilde og tenkemåte. Forfatterne har gjennom denne perioden ønsket å forbedre samfunnet gjennom sin diktning. Frihet, fornuft og framskritt står sentralt. Modernistene derimot, ønsket å bryte med det tradisjonelle og eksperimentere innenfor litteraturen, musikken og kunsten. "Det moderne prosjekt er dermed den samfunnsutviklingen som har foregått i vesten siden 1500-tallet, mens modernismen var en begrenset periode som la vekt på blant annet kunstnerisk frigjøring.



Kilder:

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm

http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383

http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383



Bilde:

http://www.samlaget.no/_upl/bilete/kap.10.jpg

Kristiansand-dialekten


Det norske talespråket er preget av mange ulike dialekter. Disse har ulike trekk som gjør det mulig for en person å kunne høre hvor en annen person kommer fra, bare ved å høre hvordan han snakker. I denne oppgaven skulle vi velge en dialekt vi ønsket å beskrive med måltrekk. Jeg valgte i denne sammenhengen å ta for meg Kristiansand-dialekten.

Kristiansand er en av de sørligste byene i landet. Byen ligger i Vest-Agder, hvor språket er preget av høytone. Dette vil si at trykket kommer i begynnelsen av ordet. Noe som gjør at det er lett å plassere Kristiansand-dialekten er at de har skarre-r. Dette kjennetegnet finnes kun på Sørlandet. Et annet kjennetegn er bløte konsonanter. Her går p, t, k over til b, d, g. Et eksempel er at kake blir til kage. Infinitivsendingen er e-infinitiv. Det vil si at alle verb slutter på e, som for eksempel å leke, å være og å komme. De har ingen form for tjukk l eller rd, og ingen konsonantoverganger. Når det kommer til 1. Person flertall sier de me eller mi. Kristiansand-dialekten har også sterke substantiv. På slutten av noen hannkjønnsord faller r-en bort i flertall. Et eksempel er at hester blir til heste. Alt dette gjør at Kristiansand-dialekten skiller seg fra de andre dialektene i Norge, og viser hva man skal høre etter hvis man skal finne ut om en person kommer fra denne byen.

mandag 20. april 2009

Dialektkunnskap


Denne dagen har vi hatt dialektlære. I denne oppgaven har jeg oversatt en fortelling av Knut K. Homme fra Valledialekt til Bokmål.

Maten er ikke så viktig hvis man blir mett og har nok av den, men når man først er sulten og ikke har matbiten, da er det det viktigste i verden for oss. Nå for tiden, når vi går i butikken og finner frem maten i stappfulle hyller, og tenker vel de fleste mindre på hvem som skaffer maten, hva som kreves av arbeid og deres innsatsfaktor.
Men vi skal ikke så langt tilbake i tiden før en hver måtte skaffe sin egen mat selv, i hvert fall på bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. Hverdagsmaten bestod av flatbrød og grøt, grøt og flatbrød. Men til jul måtte de ha noe flott, noe spesielt. Da dro mange til sjøs etter julefisk, dersom fisken ikke hadde vært og gytet tidligere, og fanget fisken.
Julefisken måtte helst være stor og rød, og da måtte man opp på høyfjellet. Før jul hadde folk rimelig god tid, og da kunne de være borte noen dager. Husene var kalde og dagene korte, så man måtte kle seg godt, og pakke seg i ullteppe og skinnfeller, eller sengeteppe om nettene. Med skinnet fra ilden, flakende på tømmerveggene, fulle av navn ble det fortalt mange fortellinger - de lange kvelder.

Valledialekten har mange særegne ord, som skiller seg fra andre dialekter. Det er også ulike måltrekk som gjør Valledialekten gjenkjennelig. Vallekommune ligger i Aust-Agder hvor dialektene blir snakket i en lavtone. De har ingen form for tykk L, palatalisering eller bløte konsonanter. De ruller på r-en. Infinitivsendelsen deres er infinitiv etter jamvektsregelen. Jamvektsregelen er at de som snakker en dialekt bruker både a- og e-infinitivsendelse.

mandag 19. januar 2009

Forbudte bøker

Det har nå gått flere månder siden vi skulle begynne å tenke på hva vi ønsket å jobbe med på særemnet, og jeg har kommet frem til at det er forbudte bøker jeg vil jobbe med. Bøkene jeg har valgt er Albertine (1886) av Christian Krogh, Syndere i sommelsol (1927) av Sigurd Hoel og Sangen om den røde rubin (1956) av Agnar Mykle. Jeg har valgt tre problemstillinger som jeg vil besvare:


- Hvorfor ble bøkene forbudt?
- Hva var bakgrunnen for at forfatterne ga ut/skrev bøkene?
- Er det noen sammenheng mellom bøkene?




Vi har i idag også jobbet med særemnet på skolen. Jeg er nå ferdig med alle bøkene jeg skal lese og har i dag begynt å skrive. Jeg har gjort meg ferdig med innledningen og begynt å skrive litt om hver av bøkene. Jeg har valgt å begynne med den først problemstillingen (Hvorfor ble bøkene forbudt?) noe som går greit. De ulike bøkene har veldig forskjellige grunnen for dette.


Kilder (Bilde):

http://s991323.stud.hive.no/realismen_naturalismen/Albertine1884.png (Albertine)


http://www.norli.no/NORLI_HTML/ibcGetAttachment.jsp?cItemId=689886 (sangen om den røde rubin)