Nyromantikken, modernismen og "det moderne prosjekt"

Som bloggens siste innlegg har vi fått en oppgave som består av å gjøre rede for de vikigste trekkene i nyromantikken og modernismen. I tillegg forklare forskjellene mellom "det moderne prosjekt" og moderismen.

Nyromantikken, som varte fra ca. 1890- 1910, var en litterær periode der forfatterne ønsket å rette seg mot individorienterte problemstillinger. De var spesielt interesserte i det skjulte ved mennesket. Man gikk bort fra Gud, og fikk heller en større tro på mennesket. Det var sjelen som var inspirasjonen. Dette gjorde også at alt ikke lenger ble forklart ut i fra arv og miljø. Forfatterene fikk en ny interesse for gamle romantiske epoker.


Modernismen er perioden som kom på slutten av 1800-tallet og som varte utover 1900-tallet. Modernistene la vekt på menneskets evne til å skape, forbedre og forandre sine omgivelser. De ønsket å være avantgarde innenfor kunst, musikk og litteratur, ved å fremheve det nye og bryte med tradisjonelle mønstre. Det var en periode preget av kunstnerisk frigjøring, eksperimentering og fremskrittstro. Flere kjennetegn på perioden er sammenbrudd ved at tradisjonelle verdier og religion mister mening. Man går bort fra jeget, virkeligheten blir flertydig.



Som nevnt, var modernismen en lengre periode i litteraturen som sluttet utover 1900-tallet. Slik er det ikke med "det moderne prosjekt". Uttrykket "det moderne prosjekt" beskriver perioden fra 1500-tallet til i dag. Det startet med at boktrykkerkunsten, den nye naturvitenskapen og kapitalismen ga et nytt verdensbilde og tenkemåte. Forfatterne har gjennom denne perioden ønsket å forbedre samfunnet gjennom sin diktning. Frihet, fornuft og framskritt står sentralt. Modernistene derimot, ønsket å bryte med det tradisjonelle og eksperimentere innenfor litteraturen, musikken og kunsten. "Det moderne prosjekt er dermed den samfunnsutviklingen som har foregått i vesten siden 1500-tallet, mens modernismen var en begrenset periode som la vekt på blant annet kunstnerisk frigjøring.



Kilder:

http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine2.htm

http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383

http://www.caplex.no/web/ArticleView.aspx?id=9323383



Bilde:

http://www.samlaget.no/_upl/bilete/kap.10.jpg

Kristiansand-dialekten

Det norske talespråket er preget av mange ulike dialekter. Disse har ulike trekk som gjør det mulig for en person å kunne høre hvor en annen person kommer fra, bare ved å høre hvordan han snakker. I denne oppgaven skulle vi velge en dialekt vi ønsket å beskrive med måltrekk. Jeg valgte i denne sammenhengen å ta for meg Kristiansand-dialekten.

Kristiansand er en av de sørligste byene i landet. Byen ligger i Vest-Agder, hvor språket er preget av høytone. Dette vil si at trykket kommer i begynnelsen av ordet. Noe som gjør at det er lett å plassere Kristiansand-dialekten er at de har skarre-r. Dette kjennetegnet finnes kun på Sørlandet. Et annet kjennetegn er bløte konsonanter. Her går p, t, k over til b, d, g. Et eksempel er at kake blir til kage. Infinitivsendingen er e-infinitiv. Det vil si at alle verb slutter på e, som for eksempel å leke, å være og å komme. De har ingen form for tjukk l eller rd, og ingen konsonantoverganger. Når det kommer til 1. Person flertall sier de me eller mi. Kristiansand-dialekten har også sterke substantiv. På slutten av noen hannkjønnsord faller r-en bort i flertall. Et eksempel er at hester blir til heste. Alt dette gjør at Kristiansand-dialekten skiller seg fra de andre dialektene i Norge, og viser hva man skal høre etter hvis man skal finne ut om en person kommer fra denne byen.

Dialektkunnskap

Denne dagen har vi hatt dialektlære. I denne oppgaven har jeg oversatt en fortelling av Knut K. Homme fra Valledialekt til Bokmål.

Maten er ikke så viktig hvis man blir mett og har nok av den, men når man først er sulten og ikke har matbiten, da er det det viktigste i verden for oss. Nå for tiden, når vi går i butikken og finner frem maten i stappfulle hyller, og tenker vel de fleste mindre på hvem som skaffer maten, hva som kreves av arbeid og deres innsatsfaktor.
Men vi skal ikke så langt tilbake i tiden før en hver måtte skaffe sin egen mat selv, i hvert fall på bygda. Da var høsten avgjørende for den lange vinteren. Hverdagsmaten bestod av flatbrød og grøt, grøt og flatbrød. Men til jul måtte de ha noe flott, noe spesielt. Da dro mange til sjøs etter julefisk, dersom fisken ikke hadde vært og gytet tidligere, og fanget fisken.
Julefisken måtte helst være stor og rød, og da måtte man opp på høyfjellet. Før jul hadde folk rimelig god tid, og da kunne de være borte noen dager. Husene var kalde og dagene korte, så man måtte kle seg godt, og pakke seg i ullteppe og skinnfeller, eller sengeteppe om nettene. Med skinnet fra ilden, flakende på tømmerveggene, fulle av navn ble det fortalt mange fortellinger - de lange kvelder.

Valledialekten har mange særegne ord, som skiller seg fra andre dialekter. Det er også ulike måltrekk som gjør Valledialekten gjenkjennelig. Vallekommune ligger i Aust-Agder hvor dialektene blir snakket i en lavtone. De har ingen form for tykk L, palatalisering eller bløte konsonanter. De ruller på r-en. Infinitivsendelsen deres er infinitiv etter jamvektsregelen. Jamvektsregelen er at de som snakker en dialekt bruker både a- og e-infinitivsendelse.

Forbudte bøker

Det har nå gått flere månder siden vi skulle begynne å tenke på hva vi ønsket å jobbe med på særemnet, og jeg har kommet frem til at det er forbudte bøker jeg vil jobbe med. Bøkene jeg har valgt er Albertine (1886) av Christian Krogh, Syndere i sommelsol (1927) av Sigurd Hoel og Sangen om den røde rubin (1956) av Agnar Mykle. Jeg har valgt tre problemstillinger som jeg vil besvare:


- Hvorfor ble bøkene forbudt?
- Hva var bakgrunnen for at forfatterne ga ut/skrev bøkene?
- Er det noen sammenheng mellom bøkene?




Vi har i idag også jobbet med særemnet på skolen. Jeg er nå ferdig med alle bøkene jeg skal lese og har i dag begynt å skrive. Jeg har gjort meg ferdig med innledningen og begynt å skrive litt om hver av bøkene. Jeg har valgt å begynne med den først problemstillingen (Hvorfor ble bøkene forbudt?) noe som går greit. De ulike bøkene har veldig forskjellige grunnen for dette.


Kilder (Bilde):

http://s991323.stud.hive.no/realismen_naturalismen/Albertine1884.png (Albertine)


http://www.norli.no/NORLI_HTML/ibcGetAttachment.jsp?cItemId=689886 (sangen om den røde rubin)

http://www.norli.no/NORLI_HTML/ibcGetAttachment.jsp?cItemId=689886 (syndere i sommelsol)

Løven

Henrik Ibsen ble førdt inn i en velstående familie i Skien 20. Mars 1828. Hans far, Knut Ibsen, var forretningsmann og moren, Marichen Altenburg entalentfull kunstner. Etter noen år gikk faren konkurs og familien flyttet til en gård noen kilometer utenfor Skien. Her likte Henrik seg best for seg selv, og satt inne på rommet sitt. Der leste han bøker og spilte dukketeater. Da han var 15 år flyttet han hjemmefra. I 1850 til Kristiania hvor gikk på Heltberg studentfabrikk. Det gikk ikke bra for han på skolen og strøk i både gresk og aritmetikk. Allerede i en ung alder begynte han å skrive skuespill. Etter å ha blitt oppdaget av Ole Bull ble han gitt en stilling i Det Norske Teater i Bergen. Her jobbet han med regi, kostymer og dekorasjoner i tillegg til å instruere egne skuespill. Metodene han brukte var kontroversielle for datidens teater. I Bergen traff Suzannah Toresen som han senere giftet seg med. Sammen flyttet de til Kristiania hvor Ibsen jobbet som instuktør på Christiania Teater. I 1858 ble dere eneste barn, Sigurd, født. Etter mange år i Norge følte Ibsen at han trengte å komme seg vekk. Derfor søkte han om et reisestipend som han fikk i 1863. Sammen reiste den lille familien gjennom Europa med kurs mot Roma. Han tilbrakte de neste 27årene i utlandet og dro kun til Norge et par ganger på besøk. Han bodde da både i Roma og Tyskland. Det var i utlandet han skrev sine mest kjente dikt. I 1866 kom Brand, i 1867 Peer Gynt og Et dukkhjem i 1879. Disse gjorde han til Skandinavias mest kjente forfatter. Da Ibsen flyttet hjem til Norge i 1891 forsatte han å skrive. Etter et slottsball i 1900 ble Ibsen syk. Dette satte en stopper for hans litteratur. 23 mai. 1906 døde han i leiligheten hans 78 år gammel.
Ibsen skrev mest realistiske og moderne verk. Han levde som forfatter under nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken.


Man kan dele inn Ibsens litterære virksomhet i 4 deler:

1. Romantisk og Nasjonalromantisk

2. Sosiale og politiske problemstillinger

3. Drama

4. Realismens menneskelige psykologi og tanker

Han begynte første del av forfatterskapet med å skrive romantisk og nasjonalromantisk. Han levde mesteparten av livet sitt på 1880-tallet hvor nasjonalfølelsen sto sterkt i landet. Det er klart at han også var påvirket av dette. Perioden blir kalt den poetiske realimse som er en mer samfunnsretter diktning innenfor nasjonalromantikken. Etter boken Brandes, går Ibsen bort fra nasjonalromantikken og over til å skrive om sosiale og politiske problemstillinger. Senere skrev han realistiske verk. Deretter skrev han drama og tok for seg det moderne samfunnets problemer og var opptatt av likestilling og kritiserte borgerskapet. Han ble opptatt av menneskets psykologi og tanker. ....Generelt sett kan man konkludere med at Ibsen gjennom hele fofatterskapet har romantiske trekk.

Ibsen benyttet Den retrospektive metoden i sine verk. Han tok opp eventer fra fortiden ved dialogen mellom personene i verkene. Med dette ungikk han kunstige metoden for å fortelle tilskuerne om fortiden. Dette gjør at fortiden kommer frem mer naturlig og overbevisende i skuespillene. Det skaper spenning, og tilskuerne får ikke vite mer enn det personene i stykker gjør.

Språkdebatt

Bokmålets far





Språkhistorien er en svært viktig del av Norges historie. Det er den som har har gjort at vi har utviklet de skriftlige språkene vi skriver den dag i dag. Siden dette er en viktig del av vår kulturarv er det like viktig at vi vet hvordan de ble til. Gjennom flere år på skolen har vi stadig hørt om sentrale personer i denne striden, som til slutt endte med å gi Norge to nye språk. Nå går vi i 3. klasse og i den anledningen fikk vi i oppgave å lage en debatt. Vi ble utdelt en karakter som var sentral under denne tiden og skulle argumentere for hvorfor denne personen hadde rett. Jeg ble en tilhenger av Knud Knudsen.



Knudsen var en av de viktigste personene i Språkdebatten på 1880-tallet. Som overlærer i Oslo vitnet han daglig hvordan elevene slet med å skrive helt annerledes enn hvordan de selv snakket. Han ønsket derfor revidere det som allerede var i bruk, og gradvis fornorske skriftspråket slik at det samsvarte med elevenes talemåte. Da ville vi til slutt få et eget norsk skriftspråk basert på byfolkets og middelklassens dagligtale. Han ble født i Tvedestrand og hadde derfor en dialekt som hans største språkmotstander, Ivar Aasen, mente var blitt ødelagt av dansken. Aasen ville selv lage et helt nytt skriftspråk som var basert på norske dialekter. Knudsen derimot mente at dette ville være umulig siden det var en altfor brå vending. Han mente "gradvishetens vej" var den riktige veien å gå. Det var bedre å arbeide sakte og rolig. Han gjorde nettopp dette, og takket være han har vi fått målformen som vi i dag kaller bokmål.

Bildelink:

https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgI2GGVRwsKn1TKZSEIievOCczDbWoHRHir-jPG1x5OhSWkL_mJ5Z7SOdZ8_z0n3A0VPFAjUirJaGzqE6JD_chRf7vd7u4NI8ng4X3lcAbFXD2gz03_H13aZ4E33j8MU8zDKWAdxMSFwVH7/s1600-h/Knudsen1.jpg

Særemne

Særemne.

Hvor skal man begynne? Allerede fra første norske fagdag begynte snakket om noe vi skal bruke flere måneder på- Særemnet. Vi fikk et ark hvor det var plottet ned emnene og mulighetene vi hadde, og de var hverken få eller konkrete. Temaet skal velges innen uke 40, høstferien. Selv har jeg så vidt sett ned på arket, men med tanke på at vi allerede befinner oss i uke 36 burde jeg vel kanskje sette meg i tenkemodus. Problemet mitt er ikke bare det å velge, men å velge noe jeg faktisk intersserer meg for. I over et halvt år skal jeg holde på med et prosjekt som skal telle 1/3 av standpunkt karakteren min i norsk på videregående, den avgjørende karakteren. Det er derfor viktig at jeg velger noe som er motiverende. Hva det blir blir spennende å se. Akkurat nå kunne jeg kanskje tenke meg å lese 3 ulike bøker om et spesielt tema. Gjerne et tema man kan reflektere og tenke over, men det spørs om jeg vil det samme neste uke....

Det har nå gått flere månder siden vi skulle begynne å tenke på hva vi ønsket å jobbe med på særemnet, og jeg har kommet frem til at det er forbudte bøker jeg vil jobbe med. Jeg har valgt tre problemstillinger som jeg vil besvare:

- Hvorfor ble bøkene forbudt?

- Hva var bakgrunnen for at forfatterne ga ut/skrev bøkene?

- Er det noen sammenheng mellom bøkene?

Bildelink:
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJWNCFBB58FJBUYS_IMdZ745SLSwBvQOdjH9MH9bPS-oRZdWJfRM497Ec4zii1f47nxFE3TEVtJqw8dRI2pyX4Cf5abHbPubdtthHOMjU_WxeM0olPWd0JCtkEsPJegFVeg5ArvK5O_gyW/s1600-h/untitled.bmp