Det norske talespråket er preget av mange ulike dialekter. Disse har ulike trekk som gjør det mulig for en person å kunne høre hvor en annen person kommer fra, bare ved å høre hvordan han snakker. I denne oppgaven skulle vi velge en dialekt vi ønsket å beskrive med måltrekk. Jeg valgte i denne sammenhengen å ta for meg Kristiansand-dialekten.
Kristiansand er en av de sørligste byene i landet. Byen ligger i Vest-Agder, hvor språket er preget av høytone. Dette vil si at trykket kommer i begynnelsen av ordet. Noe som gjør at det er lett å plassere Kristiansand-dialekten er at de har skarre-r. Dette kjennetegnet finnes kun på Sørlandet. Et annet kjennetegn er bløte konsonanter. Her går p, t, k over til b, d, g. Et eksempel er at kake blir til kage. Infinitivsendingen er e-infinitiv. Det vil si at alle verb slutter på e, som for eksempel å leke, å være og å komme. De har ingen form for tjukk l eller rd, og ingen konsonantoverganger. Når det kommer til 1. Person flertall sier de me eller mi. Kristiansand-dialekten har også sterke substantiv. På slutten av noen hannkjønnsord faller r-en bort i flertall. Et eksempel er at hester blir til heste. Alt dette gjør at Kristiansand-dialekten skiller seg fra de andre dialektene i Norge, og viser hva man skal høre etter hvis man skal finne ut om en person kommer fra denne byen.
Kristiansand er en av de sørligste byene i landet. Byen ligger i Vest-Agder, hvor språket er preget av høytone. Dette vil si at trykket kommer i begynnelsen av ordet. Noe som gjør at det er lett å plassere Kristiansand-dialekten er at de har skarre-r. Dette kjennetegnet finnes kun på Sørlandet. Et annet kjennetegn er bløte konsonanter. Her går p, t, k over til b, d, g. Et eksempel er at kake blir til kage. Infinitivsendingen er e-infinitiv. Det vil si at alle verb slutter på e, som for eksempel å leke, å være og å komme. De har ingen form for tjukk l eller rd, og ingen konsonantoverganger. Når det kommer til 1. Person flertall sier de me eller mi. Kristiansand-dialekten har også sterke substantiv. På slutten av noen hannkjønnsord faller r-en bort i flertall. Et eksempel er at hester blir til heste. Alt dette gjør at Kristiansand-dialekten skiller seg fra de andre dialektene i Norge, og viser hva man skal høre etter hvis man skal finne ut om en person kommer fra denne byen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar